Elsker du barna dine?

 

Elsker du barna dine? Det gjør ikke jeg.

Jeg er ubeskrivelig glad i dem. Jeg ville gått i døden for hver av dem. Jeg kunne ofret egen lykke for deres lykke. Jeg er takknemlig for å ha dem, ydmyk mitt ansvar som mor og alltid litt bekymret for om jeg klarer å være alt de fortjener fra en mor.

Men jeg elsker dem ikke.

Jeg elsker mannen min. Dypt, inderlig og på grensen til sykelig. Men kjærligheten til ham og kjærligheten til barna mine hentes fra ulike kontoer. Begge deler er ekte kjærlighet, men med ulikt navn og ulike egenskaper.

Det er et spørsmål om semantikk, ikke om jeg er glad nok i dem.

Språk er vanskelig ? men jammen er det viktig. Derfor synes jeg det er vesentlig å kalle en spade for en spade, og ikke en snømåke. Man kan måke snø med begge, ja kanskje også grave med begge. Men det er noen vesensforskjeller likevel, akkurat som med kjærligheten.

 

Og som med ordet «å hate». Det slenges rundt med «hater reklame», «hater erter» og «hater bilkø». Men det vi egentlig snakker om er vel å mislike ? eller sterkt mislike reklame, erter eller bilkø?
Jo mer dagligdags vi gjør begrepet hate, jo enklere blir det å bruke det.  Og budskapet blir veldig unyansert.
Hvis noen sa til meg at de mislikte meg, vet du, det kunne jeg nok leve med. Men hvis noen sa at de hatet meg?..da måtte jeg virkelig gå noen runder med meg selv. Så for meg er det forskjell på å hate og mislike, forskjell på spade og snømåke, forskjell på kjærlighet.

 

Nyansene i språket, reflekterer nyansene i livet. Leve den lille forskjellen!


#elske #hate #hverdagsfilosofi #semantikk #nyanse

 

To skritt fram og (minst) ett tilbake

 

Nå får jeg testa meg. Har tidligere hatt et helseproblem, men etter operasjon, opptrening, blod, svette, tårer og tålmodighet har jeg blitt nesten helt symptomfri. Jeg har jobbet fullt i nesten 2 år uten sykdomsavbrudd, deltatt på aktivitetene som hører til i en familie og til og med begynt å få den fysiske formen opp på et ok nivå. Snuste litt på å melde meg på et mosjonsløp, eller noe lignende. Jeg var optimist, og hadde nesten glemt hvordan livet var for noen år siden.

Inntil nå. For noen dager siden. Fra én dag til en annen. Plutselig var jeg tilbake der jeg var før pila mi begynte å peke oppover. Jeg husket like plutselig hvordan jeg hadde det den gang da. Man sier at kroppen glemmer smerte ? men hallo! Denne kroppen husker nå veldig godt!

Så nå vil jeg tenke:

-          Det går over

-          Det er mange som har det verre

-          Det trenger ikke å bli like ille som sist

-          Jeg kan lære noe av dette

Men det klarer jeg ikke ? ikke nå. Nå tenker jeg:
- Det er urettferdig
- Det passer SVÆRT dårlig

- Dette er sikkert samme dritten som sist

- Det eneste jeg har lært er at man aldri kan være helt sikker på å være ferdig med noe.


Svært upopulære tanker. Veldig lite sjarmerende tanker. Utrolig nedbrytende tanker.

Så nå får jeg testa min indre styrke. Om jeg klarer å snu meg selv. For jeg vet jo innerst inne at dette ikke er verdens undergang. Men akkurat nå er det veldig langt inn til den erkjennelsen!

 

What to do?

#helse #positiv #pessimist #whattodo #hverdagsfilosofi

Overlevelsestrategi

Det er hektisk i det livet jeg lever. Både familielivet og arbeidslivet mitt er slik - og jeg kan til tider føle meg invadert. Jeg klager ikke, jeg liker det sånn, men det har en forutsetning; en overlevelsesstrategi.

Det er ikke noe revolusjonerende - det handler om å finne rom for bare meg og mine tanker. Denne bloggen er ett slikt sted. Pendlertiden min en annen.
Så for meg handler lade-tid ikke om store prosjekter, dyre alternativer som spa og ovale helger i store byer. For meg handler det om små pustehull innenfor den settingen jeg befinner meg i.

Det er ikke til å stikke under en stol - det kan være utfordrende å være så tett på så mange som jeg er i familie- og arbeidsliv. Alltid logget på - liksom. Og noen ganger gjør vi det enda mer utfordrende, ved f.eks. å dra på hytta. Jeg har det så godt på hytta. Men å presse storfamilien inn på få kvadratmeter, med "samsoving" i nye konstillasjoner og "alltid" noen i nærheten...say no more.

Tro det eller ei - da finner jeg faktisk glede og meditasjon i en middels stor oppvask. Der skaper jeg min egen lille tankeboble, og det er ingen fare for å bli rent ned av gode hjelpere. De fleste er glad for å slippe oppvasken.

Hvor finner du dine "myspace"?



#hverdagsfilosofi #oppvask #myspace #overlevelsesstrategi #tankeboble

Jeg er ikke flink.

Jeg er ikke det. Alle bare tror det. Men jeg føler ikke selv at jeg er det.

Bevares. Det er hyggelig at de snakker pent om meg - men jeg går hele tiden med en følelse av at "Snart gjennomskuer de meg".

Snart vil mannen min oppdage at jeg ikke er så snill som han tror - jeg er bare helt vanlig. Ikke slem.
Snart vil kollegaene mine avsløre at jeg ikke har den fulle kontrollen hele tiden, slik som de tror. Jeg har ikke "ingen kontroll" - kanskje bare ikke kontroll i den grad de tror.

Denne følelsen har jeg hatt mye av opp gjennom åra. Og det er en rar greie - for man skulle jo tro at hvis man fikk positive tilbakemeldinger, så ville man automatisk tenke godt om seg selv. Men for meg har det nesten blitt omvendt. Jeg blir redd for å ikke fylle forventningene.

Men hvem sine forventninger er det?

Jeg har jo blitt "avslørt" mange ganger.
Jeg roter nok mer i huset, enn mannen min trodde før vi flyttet sammen. Han sier han elsker meg likevel.
Jeg glemmer å ringe venner på bursdagen deres, de gir meg ikke opp av den grunn, de fortsetter å ringe meg.
Jeg leste ikke engang hele pensumet mens jeg var under utdanning, men fikk "ålreite" karakterer likevel.

Jeg svir middager, synger surt, men hjertelig, er tøff på avstand, trener for lite og spiser for mye.
Likevel er jeg verken forlatt eller forhatt.

Det er meg selv jeg skuffer. Det er mine egne forventninger jeg ikke innfrir. Det eneste jeg vet jeg er skikkelig flink til, er å holde hardt fast i flink-pike-strategien og syndromet.
Hvorfor gidder jeg det?

#flinkpike #forventninger #hverdagsfilosofi #heltvanlig

Ordbruk og ordmisbruk

Jeg er en ordbruker.

Jeg er opptatt av språk, av ord og ordenes betydning. Jeg elsker språklig mangfold, dialekter og nye uttrykk. Jeg tror på at språk, i utvidet forstand, skaper identitet.

Men jeg blir også lei av ord. Lei av språklige gjentagelser og enfoldig bruk av fraser.

På facebook for eksempel. Der heter det ikke rødvin, men "noe rødt i glasset". Det heter ikke "Det er fint med...", det heter "Det er ikke feil med...".  Og ord for dårlig stemning, negative tanker og/eller lite flatterende hendelser, følelser eller dårlige egenskaper hører sjeldenhetene til. Misforstå meg rett. Positivismen er bra. Det er sunt å lete etter det gode i livet. Men samlet sett - som et utrykk for en person eller et folk, kan det se ut som vi går på lykkepiller alle sammen. Hvorfor er det så skummelt å kaste den første stein? Hvorfor  tør ingen (heller ikke jeg) sende et facebook-postkort som handler om at livet ikke er så greit, at en er sjalu, at en er nedstemt uten plausibel grunn e.l.?

Mitt liv er på det jevne veldig bra. Jeg er på et sted i livet som jeg synes er helt fint. Det er ikke uten nedturer, ikke uten bekymringer eller problemer. Men jeg publiserer kun det gode ved livet. Enda jeg med sikkerhet vet at andre ville ha stor sympati, gjenkjennelse og/eller nytte av at livets nyanser kom til syne.

Men facebook er jo en helt egen verden. Så kanskje facebookuttrykket og facebooksjangeren er å regne for dialekt. Facebookdialekten.  Og jeg liker jo dialekter. Facebookdialekten er relativt sett pur-ung. Ikke rart det er litt utrykks-fattig. Ikke rart "Det ikke er feil med litt rødt i glasset" gjentas til det kjedsommelige.

Men språk - og det uttrykket du velger er å anse som et språk - skaper identitet. På tide med litt større mangfold og originalitet?



 

#språkogkultur #mangfold #facebook #dialekt #identitet #ekte #rødtiglasset #rødvin #hverdagsfilosofi

Sommergleder



Sommeren nærmer seg slutten. Det har vært en litt "uvant" sommer for min del. Vi hadde ingen planer. Det vil si, vi hadde jo planer - men ikke om ferieturer og mangfoldige opplevelser og late dager.  Både ferietiden og feriepengene skulle etter planen gå med til nødvendigheter. Og slik ble det. Jeg var sant og si ganske motløs da jeg gikk inn i ferien. Jeg tenkte negativt og "visste" at dette kom til å bli den kjipeste sommeren på lenge. Nå skjedde det ingen store undre - annet enn at sommerværet faktisk var  sommervær. Så både ferietiden og feriepengene gikk med til det planlagte prosjektet. Det som deriomot skjedde - da jeg endelig forsonet meg med den "kjipe sommeren", var at jeg begynte å glede meg over de små tingene.Det høres ut som en banal klisje - men det er sant! Det jeg ikke fikk gjort noe med, fikk jeg ikke gjort noe med. Men sommeren var jo der like fullt. Og ferie hadde jeg, med god tid til å bare være. Være i hagen, være i tiden, være i været og være i samværet med de(n) kjæreste jeg har. Og når jeg ser tilbake på sommeren nå, som høsten pr.kalender er her, ser jeg tilbake på mange smågleder som tilsammen utgjør en fantastisk sommer.Og jeg som var SÅ dyster og negativ på forsommeren. Snakk om bortkastet energi!

 

Disse pelargoniene er blandt de tingene som har gitt meg ro og glede i sommer.   ...og de gjør det fortsatt - takket være den varme og solrike høsten!

Ha en fantastisk september alle sammen!

 

#høst #sommergleder #etterpåklokskap #pelargonia #smågleder #hverdagsfilosofi #ro

Det fine med å bo i Norge



Noe av det jeg synes er flott med landet jeg bor i er at året har sine fire tydelige årstider.
Jeg elsker sommeren - lette klær, sol og varme, ferie, blomster og terasseliv. Til og med skikkelige regnskurer og et realt tordenvær er av de tingene jeg setter pris på.

Så kommer høsten - med sine flotte farger, helt spesielle lys, tid til innekos og en re-start på året. Været kan nesten være hva det vil for meg på høsten - jeg har ikke forventninger om annet enn det jeg får. Og det er noe med speider-frasen: Det finnes ikke dårlig vær - bare dårlige klær. Kjølige kvelder, gir god søvn, og nye sesonger av favorittprogrammene dukker opp på skjermen.

Vinteren er årstiden jeg synes er tøffest - mest fordi den skuffer meg så ofte. Jeg har forventninger om snø, passe med kuldegrader og masse utetid. Men så ofdte byr den mest på mørke, luftfuktighet og barfrost. Men når vinteren er fin DA er den jammen også fin. Heldigvis har vi tilgang på et par hytter i snøsikre områder - så jeg får oppleve den gode vinteren hver vinter og så ofte jeg vil gjennom sesongen. Islykter, ski, aking, peiskos - you name it!

...og akkurat når jeg begynner å bli lei - da kommer våren. Varmen, lyden av småsko i grusen, de første blomstene i søla og de siste blomstene for sesongen; liljekonvall. Lyset, sola og lengre dager som gjør at jeg føler meg fri. Men det ALLER beste med min favorittårstid handler om årstiden etter, om forventningene om enda varmere, mer blomstrende og friere tider. Sommeren vil snart komme, og den kan fortsatt bli den drømmesommeren vi alle lengter etter.

Denne sommeren har vært deilig og varm på mange måter, men samtidig ikke innfridd alle mine forventninger. Jeg er litt lei meg for at det ble slik i år, men shit heller: Nå skal jeg glede meg over aspektene i  høsten og senere vinteren. Deretter skal jeg nye våren - og drømme om hva den kommende sommeren har å by på. og gjennom de tre kommende årstidene skal jeg planlegge - slik at jeg om et år kan se tilbake på en sommer jeg er litt mer fornøyd med, enn den som er i ferd med å ebbe ut.  

Hva som enn er din favoritt årstid - ha en fin høst!

ps. Eplene er snart modne :-D

 



#sommer #høst #vinter #vår #årstid #forventning #nyt #hverdagsfilosofi

   

Stikkord:

Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det?

Dette uttrykket har visst truffet noen, for jeg møter det  både her og der. Første gang jeg hørte det ble jeg veldig begeistret og mente at foredragsholderen (som var hyret inn for å motivere) "hadde rett". Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det. Han fikk meg til å tro på at vi fortsatt kunne levere prima vare - selv med stadige kutt i ressursene, sykefravær og annet drit.

Vi har alle vårt. Livet er slik. Det byr på både opp- og nedturer.

Noen ganger møter jeg folk som har fått mer enn en real porsjon nedturer i livet. Likevel nyter de det livet de har, de gode sidene, de gode tidene.
Andre ganger møter jeg mennesker som på det jevne har det tilsynelatende greit, men som graver seg ned i elendighet og dystre tankerekker.
Man kan si at deres livskvalitet ikke kommer an på hvordan de har det, men hvordan de tar det.

Men så igjen - noen ganger er ting bare så utrolig urettferdige at å slenge ut av seg en slik frase vil være å vri kniven rundt på den som allerede har den i magen. Det må være lov å ha det kjipt. Det må være lov å være lei seg, sint, frustrert og såret.
Men når "urettferdighetene" går din vei er det tilgjengjeld lov å være ydmyk, takknemlig, glad og generøs.
Verken bitterhet, eller arroganse fører oss videre i livet.

Den siste tiden har jeg latt meg fasinere av Hanne Moxxness' blogg, hennes historie og livsgnist. HUn gjør en utrolig innsats med å vise oss andre at selv i det dypeste mørke finnes det lyspunkter. Tragedien og komedien er ikke nødvendigvis dikotomier/motpoler, men kan like gjerne være to sider av samme sak - LIVET.

 


"Blindsonen" av Lisa Aisoto


 #hverdagsfilosofi #lisaaisoto #tragedie #komedie

 

Stikkord:

Hvor er alle helter hen?

Hvor er alle helter hen?

Og hvor er den genuine solidariteten?

Jeg undres. For jeg opplever at vi nordmenn er veldig lite bevisste på andres kamper, andres lidelser eller andres behov. Det må liksom gagne oss på ette eller annet nivå - hvis det skal være interessant.  smak litt på disse:

  1.  Jeg kan støtte bistand-arbeid - men forventer å få "eie" mitt fadderbarn, få bilder og takknemlighetsbrev i retur, eller i det minste et SYNLIG bevis på min godhet, som jeg kan henge på kjøleskapet.
  2.  Jeg kan godt boikotte det billigste flyselskapet, der de ansatte får luselønn, der fagbevelgelse er et skjellsord og ansattes meninger uønsket .... men da må de andre selskapene bli like billige først, for jeg har ikke råd til å kjøre noe annet.
  3. KIldesortering er ok, så lenge alt hentes hjemme hos meg. Det må bare ikke bli et ork for meg - da hiver jeg heller alt i restavfallet.

Jeg vil ikke gi inntrykk av å være noen superhelt selv. Snart reiser jeg til Dubai, som turist. For hver krone jeg legger igjen i Dubai støtter jeg indirekte et regime der en voldtatt kvinne må ha minst 4 troende muslimske menn som vitner for å unngå å selv dømmes for voldtekten. Jeg er ikke redd for å bli voldtatt der nede - jeg er mer redd for å eksportere en holdning om at systeme deres fungerer. Men jeg reiser likevel. Og rettferdiggjør turen for meg selv: den var allerede kjøpt og betalt da jeg ble klar over realitietene i landet. Og hvilken forskjell gjør det om lille jeg ikke drar? Nada.

...men turisme er en primærnæring der - og hvis alle "lille meg" valgte andre løsninger...da ville det forhåpentlig merkes som et "statement"?

HVor skulle jeg ellers ha reist? Hvilke land/steder er fullkomne mtp menneskerettigheter, likestilling, fasiliteter, komfort, prisnivå, klima og alt det andre?  Det lurer jeg på.



 

Stikkord:

Jeg velger å bygge vindmøller



Det skjer endringer i livet mitt. Ikke dramatiske, men nok til at hverdagene kommer til å¨se ganske annerledes ut framover.

Jeg har hatt en god stund på å omstille meg - jeg har viss dette i noen måneder - men nå står jeg på terskelen til virkeligheten.

Det har vært en prosess. Jeg har kjent på sorg i forhold til å tape det som var, lengsel etter de jeg har sagt "farvel" til, sinne og maktløshet i forhold til at endringene ble utløst av andre enn meg, og at det er jeg som nå "betaler prisen" - ved å være den som må stå i endringene.

Men midt i all virrvarret som oppsto i hodet mitt, da jeg innså at dette ikke var til å unngå kom jeg til å tenke på noe en klok dame sa på et foredrag jeg overvar for lenge siden.

"Når Gud lukker en dør, åpner han alltid en annen. det kan bare gå litt tid imellom. Og den tiden skal du bruke på noe annet, slik at du er klar til å gå inn i den nyåpnede døra".

Nå er ikke jeg spesielt religiøs, og blander ikke noen Gud inn i det som har skjedd, men ordene har jeg likevel brukt til min egen fordel i løpet av månedene som har gått. Derfor kjenner jeg nå mer og mer på forventning, spenning og glede over en flott og ny mulighet jeg har fått. Og det er vel det denne "mellomfasen" har vært brukt til for min del; å akseptere, omstille og motivere meg for en ny hverdag.

 

 

.Jeg velger å bygge vindmøller.

Stikkord:
Les mer i arkivet » Januar 2014 » Oktober 2013 » September 2013
betenktetanker

betenktetanker

41, Oslo

Dett er huset der mine mer eller mindre betenkte tanker bor. Velkommen!Noen rom er store, noen er små. Noen er halvferdige og noen er overmøblerte. I morgen kan jeg ommøblere, så hvert rom er kun et bilde av den tiden det ble skrevet i. Lek i rommene mine, ta med deg ideer til hvordan dine rom skal se ut, eller hvordan de ikke skal se ut. Jeg inviterer deg inn, men du bestemmer selv hvor lenge de vil bli, og hvor ofte du vil komme. Takhøyden er stor, men gjestfriheten baseres på gjensidig respekt.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits